Det magiske navnet for alle Ford-entusiaster

Jeg kom over denne fantastiske '98 Scorpio Ghia Cosworth i desember 2010, og kunne ikke la være å kjøpe den.


En originalbil, med km-stand på 75.000 i en meget sjelden tilstand, helt strøken og absolutt rustfri. Bilen ble produsert
i Køln i juni 1998, i siste produksjonsmåned for Scorpio, solgt av "Autohaus Förster" i Koblenz i Rhindalen til politi-
mesteren i byen. Registreringsnummeret var KOL100E. Bilen ble brukt importert til Norge i 2006 og er ikke vinterkjørt
frem til jeg kjøpte den. Den har fulgt et understellsbehandlingsprogram med varmvoks i kanaler, dører og alle hulrom.
Her er alt gjort riktig fra første stund. Bilen er rett og slett fantastisk.
Ikke alle likte likte dette Scorpio-designet, men jeg liker den bare bedre og bedre, og - du verden for en "doning"!


Fords 2,9 liters Cosworth-motor, (BOB-versjon) på 207 hk, med basis i Køln V-sekseren, og det understellet
Cosworth-utgavene er satt opp med gjør dette til fenomenale biler å kjøre.
Litt vel sportslig giring i automatgirboksen etter min kjørestil, jeg har blitt eldre (:-)
Gir-programmene er programmert for høyere hastighet enn hva vi normalt tør å holde i Norge, selv i vintermodus girer
den vel tidlig og gjerne to gir. Når vi besøker nasjoner med bedre veier og andre lover, kommer denne bilen virkelig til
sin rett. I hastigheter over 120 km/h, blir giringen mindre nervøs og kjøregleden øker proporsjonalt med hastigheten.
Du kan "cruise" på "Autobahn" i 180 km/t og gi på. Da girer den bare ett gir ned og kommer med
et fantastisk skyv og girer opp til høyeste gir i omring 200 km/t. Det er en ren nytelse!

Kommer tilbake med mange bilder av denne flotte bilen nederst på siden, men først-

Litt historie

Selskapet ble etablert  i 1958 av Mike Costin og Keith Duckworth, og ut fra grunnleggernes etternavn, satte de sammen
sammen det for Ford-entusiaster, magiske navnet Cosworth. Cosworth er den desidert mest vellykkede uavhengige
motorprodusenten i bilhistorien, med en lang-lang liste av fører- og produsenttitler i nær sagt alle former for motorsport
.


Her er hvor alt startet, i Northapton, England, 108 km nordvest for London. Selskapet holder fortsatt til
på den samme tomta, og disse skurene står fortsatt, men det er bygget til litt da (;-))
Det er et bilde av dagens hovedkvarter nederst på siden.

Cosworth hadde hele tiden opp til innpå 2000-tallet, et veldig nært forhold til Ford, til og med i en periode eiet av Ford,
men den perioden endte i 2004 hvor oppkjøp og omstruktureringer, medførte at selskapet nå ved siden av uavhengig
motorutvikling satser på avansert elektronikk innen bilbransjen og motorsport, luft- og romfart og forsvarsindustrien.

Begge grunnleggerne var tidligere ansatte i Lotus Engineering Ltd, og fortsatte heldigvis etter sin avgang, et nært
samarbeid med Lotus' store bilkonstruktør og markante lederskikkelse, Colin Chapman. Selskapets inntekter de første
årene, kom nesten utelukkende fra Lotus.
Cosworth oppnådde sin første seier i 1960, da den svært talentfulle og unge
Jim Clark, vant førsteplass i et Formel-Junior-race, med en Lotus 18 på Goodwood-banen. Denne enseters ræserbilen
var drevet av en Cosworth-bearbeidet
 Ford "Kent-Pre Cross Flow-motor, 997 ccm-motoren som vi kjenner fra
Ford Anglia 105E, den bilen som er avbildet utenfor Cosworth Engineering Limited's lokaler ovenfor her (;-))
Motoren er i Cosworth-utgave benevnt "Cosworth SCA".
Dette var en etter tiden en slitesterk motor og det viktigste i motorsportsammenheng, de var veldig turtallsvillige.
En standard en-liters Anglia-motor ytet 39 HK ved 5000 omdreininger, noe som var et uvanlig høyt turtall på den tiden.
Det høye turtallet kom av den korte slaglengden og i tradisjonell motortrimming vet vi at høyt turtall og dermed mange
arbeidstakter er en viktig faktor for høy effekt. En annen viktig faktor er fyllingsgrad, hvor mye luft/ drivstoffblanding
motoren greier å suge inn i hver fylletakt. Det siste er helt klart den viktigste faktoren Cosworth har grepet tak i, med
utviklingen av sine egne fireventils topplokk. Dette kjennetegnes av vide kanaler, både for innsug og eksos,
hemisfæriske, kuleformede forbrenningsrom og meget lette og presise registre med direkte overliggende kamaksler og
en sentralt plassert tennplugg. En selvfølge for de fleste bil og motorkonstruktører i dag, men Chapman og Duckworth
innførte dette for 60 år siden, og og satte en standard for effektive forbrenningsmotorer, som hele den samlede bilverden
for ettertiden har hatt som forbilde. Og ikke nok med det, som det heter, motorene oppnådde et turtall konkurrentene
bare kunne drømme om, i vertfall i kombinasjonen turtall og slitestyrke.

En artikkel skrevet i det svenske Bilsport Retro Cars tidlig i 2006, rette etter Keith Duckworths bortgang 18. desember 2005.
Ettermelet etterlater ingen tvil, "Herrar Bugatti, Porsche & Co får ursekta, men han var den fremsta motorkonstruktør verden skådat".
 


Cosworth SCA, basert på Anglia105E-motoren ytet i Formula Junior-serien
på sitt meste hele 140 HK fra en 1000 ccm. ved 8.000 omdreininger.

I Formel -1, var det i tiden fram til 1966-sesongen Coventry Climax som var motorleverandøren til Lotus,
men da den internasjonale bilsportsorganisasjonen, FIA, allerede i 1963 varslet regelendring for 1966-sesongen,
med bla volumøkning fra 1,5 til tre liter, sa Coventry Climax takk for seg. Det var her Cosworth kjente sin
besøkelsestid. Det fremgangsrike samarbeidet Cosworth hadde med Lotus, var et godt fundament for utvikling av
en nytt konsept for Formel-1, men dette ville koste penger, mer penger enn hva både Cosworth og Lotus kunne reise.
Collin Chapman greide å overbevise Fords PR-sjef, Walter Hayes om både Cosworth og Lotus'
potensial og fikk Ford med på å finansiere utviklingen av det som skulle bli
motorsporthistoriens absolutte største suksess: Ford Cosworth DFV-motoren (Double Four Valve)


DFV var i realiteten utviklet med basis i to Kent 1,5-litre, (Cortina-motor) forsynt med hemisfæriske
twin cam-topper med fireventilsteknikk, satt sammen til en treliters V-åtter, med tørrsumpsmøring, med et
gedigent urverk til register.


DFV-register
Vi kan se at Cosworth allerede på DFV-motoren, har erfaring med bruk av gummitannreim,
men her brukes den til å drive tørrsump smøresystemet.

DFVs aller første testkjøring, ga resultater som kanskje lå i overkant av hva som var forventet.
Fra en sugemotor på 2.993 cc, ble det levert 405 HK ved 9.200 omdreininger, noe som i løpet
av motorens aktive periode ble øket til 520 HK ved 11.200 o/min.
Dette er fortsatt den dag i dag, den mest seiersrike motoren i Formel-1-historien, med hele 155 førsteplasser
over en tidsperiode på 17 år, fra 1967, til turbomotorene kom og og overtok seiersrekken i 1983.
I tillegg kommer dobbelt så mange seire i en rekke andre klasser hvor denne motoren ble benyttet,
som i de amerikanske CART-, og INDY-seriene og Formel-3000.


Mike Costin, Keith Duckworth og Fords PR-sjef Walter Hayes, foran et eksemplar av Cosworth DFV.
Urettferdig at toppdekslene er preget med Ford-logoen da, det er en Cosworth-motor, finansiert av Ford.

Collin Chapman sto for karosseridesignet og dette måtte være i nært samarbeid med motorkonstruktørene, da det nå for
første gang, ble utviklet en såkalt monokokk, hvor motoren er en bærende del av bilens konstruksjon.
Det er ingen ramme, eller karosseri fra fremre del av bilen, og bakover til girboks og bakre hjuloppheng. Motor og
girboks er en bærende del av hele bilen. En viktig grunn til at dem kunne bygge bilen så lav og lett.


Her rulles Lotus 49 ut for første gang, med bildesigner Maurice Phillippe, motordesigner Keith Duckworth,
i føresetet sitter Graham Hill,som ble verdensmester med denne bilen. Videre mot høyre, motordesigner
Mike Costin og Lotus' teamleder og bildesigner Colin Chapman.
Bemerkelsesverdig hvor liten og lav de greide å bygge bilen.
Det sparket nok bra med 405-hester bak ryggen der, Graham hørte nok lyden fra trompetene også (;-))


Her er den dobbelte formel-1-verdensmesteren Jim Clark i ledelsen med sin Lotus 49, hvor han kjører inn til seier i
debutløpet, for både Lotus 49 og Cosworth DFV.  Dette skjedde på Zandwoort i Nederland, den 4. juni 1967.
Det er nesten for utrolig til å være sant, et helt nytt konsept, ny bil og ny motor, vinner i sitt debut race. Verdt å nevne
er også at Jim Clark, ikke hadde sett bilen før han møtte på Zandwoort den helgen. En utrolig suksesshistorie.


Fantastisk nydelig bil og motordesign, Lotus 49 og Jim Clark.


United States Grand Prix på Watkins Glen i 1967, er Lotus 49s sjuende race for sesongen.
Lotus 49 hadde "pole possition" i alle de ni gjenstående løp i 1967, etter bilen ble lansert på Zandvoort.
Jim Clark vant fire av disse. Ovenfor ser vi Graham Hill i ledelsen i startnr 6, foran Jim Clark i startnr 5.
Clark vant til slutt foran Hill, den første dobbeltseieren for både Lotus 49 og Cosworth DFV.


Jim Clark, Keith Duckworth and Collin Chapman, etter Jim Clark's seier på Watkins Glen i 1967.


Et mye brukt bilde i Formel-1-lektyren.
Tre begreper fra Formel-1 i ett bilde,
Lotus 49, Cosworth DFV og Graham Hill.
Graham Hill ble verdensmester med denne Lotus 49, og en senere modell, Lotus 49B i 1968.


Graham Hill's  Lotus 49B

Allerede i sesongåpningen i '68 på Kyalami i Sør-Afrika, bekreftet team Lotus sin dominans, med å fortsette
med en dobbeltseier, Jim Clark på førsteplass og Graham Hill på andre. Dette ble dessverre Jim Clarks
siste
triumf, da han så tragisk omkom i en trening til et Formel-2 race på Hochenheim den 7. april.

Til 1968-sesongen mistet Lotus sin eksklusive rettighet til å bruke DFV-motoren. Både McLaren og
Ken Tyrell's Matra International, stilte nå med nye monokokkbiler med Cosworth DFV.
I 1968 satt det Cosworth DFV-motorer i alle seirende biler, bortsett fra en.
De tre første plassene både i konstruktør-, og førermesterskapet kjørte med Cosworth DFV.

Til 1968-sesongen, hadde Ken Tyrell også sikret seg Jackie Stewart som fører, kanskje den mest
kjente av alle Cosworth-førere, med sine 27 seire og tre verdensmesterskapstitler og senere en kjent
figur i forbindelse med Ford-, og Cosworth's motorsportengasjement.


Jackie Stewart, med sin velkjente skotskrutede hjelm, i sin Matra MS80, som han tok "The double" med i 1969.


De var nok litt tøffere både banene og sjåførene den gang, her er Jochen Rindt med sin Lotus 49B på Nürburgring i 1969.


Her kjører Jackie Stewart inn til sin 25. seier av 27, med Tyrrell 006, i Monaco Grand Prix i 1973.
Stewart vant løpet og alle de 11 bilene som kom til mål var drevet av Cosworth DFV. Det var i alt 15 biler som
brøt løpet. Cosworth DFV dominerte totalt Formel-1 på hele '70-tallet og godt inn på 80'-tallet.


Den siste og 155. seier med Cosworth DFV, ble vunnet av Michelle Alboretto i Tyrell 011.
Løpet var et gateløp, kjørt i Detroit City den 5.juni 1983, i selveste Ford Motor Company's hjemby.
1983 Detroit City Grand Prix.

Det er i alt 12 førere som har blitt verdensmestre i
Formel-1, med biler drevet av Cosworth DFV:
  1 - 1968 Graham Hill Team (Lotus-Ford)
  2 - 1969 Jackie Stewart (Team Matra-Ford)
  3 - 1970 Jochen Rindt (Team Lotus-Ford)
  4 - 1971 Jackie Stewart (Team Tyrrell-Ford)
  5 - 1972 Emerson Fittipaldi Team Lotus-Ford)
  6 - 1973 Jackie Stewart (Team Tyrrell-Ford)
  7 - 1974 Emerson Fittipaldi (Team McLaren-Ford)
  8 - 1976 James Hunt (Team McLaren-Ford)
  9 - 1978 Mario Andretti (Team Lotus-Ford)
 10 - 1980 Alan Jones (Team Williams-Ford)
 11 - 1981 Nelson Piquet (Team Brabham-Ford)
 12 - 1982 Keke Rosberg (Team Williams-Ford)


Siste verdensmester med Cosworth DFV, Keke Rosberg i 1982, her i Williams FW08 i Monaco Grand Prix.

I lagmesterskapet i Formel 1 vant Cosworth DFV 10 seire
:

Sesong Lag Bilmodell Førere/       løp nr Kommentar
1968 Lotus-Ford Lotus 49
Lotus 49B
United Kingdom Jim Clark 1
United Kingdom Graham Hill Alle
United Kingdom Jackie Oliver 3-12
United States Mario Andretti 9, 11
Canada Bill Brack 10
Mexico Moisés Solana
De tre første lagene,
Lotus-Ford,
McLaren-Ford og
Matra-Ford,
kjørte alle med Cosworth DFV.
Hill vant førermesterskapet, og sikret dermed
"The Double" til Cosworth DFV.
1969 Matra-Ford Matra MS10
Matra MS 80
Matra MS 84
United Kingdom Jackie Stewart Alle
France Jean-Pierre Beltoise Alle
France Johnny Servoz-Gavin 9-11
De fire første lagene,
Matra-Ford,
Brabham-Ford,
Lotus-Ford og
McLaren-Ford,
kjørte alle med Cosworth DFV.
Stewart vant førermesterskapet, og sikret dermed
"The Double" til Cosworth DFV.
1970 Lotus-Ford Lotus 49C
Lotus 72A
Lotus 72B
Austria Jochen Rindt 1–10
United Kingdom John Miles 1–10
Spain Alex Soler-Roig 2, 4, 6
Brazil Emerson Fittipaldi 7–10,
12–13
Sweden Reine Wisell 12–13
Ferrari ble nr to, og splittet dermed Lotus og
de tre neste lagene;
Match-Ford,
Brabham-Ford og
McLaren-Ford, som alle
kjørte med Cosworth DFV.
Rindt vant førermesterskapet, og sikret dermed
"The Double" til Cosworth DFV.
1971 Tyrell-Ford Tyrrell 001
Tyrrell 002
Tyrrell 003
United Kingdom Jackie Stewart Alle
France François Cevert Alle
United States Peter Revson 11
En må kunne si at Tyrrell med førerne
Jackie Stewart og Francois Cevert, simpelthen utklasset sine konkurrenter. Teamet samlet 73 poeng. Ferrari og BRM kom på andre og tredjeplass,
med hhv 36 og 33 poeng.
Stevart vant førermesterskapet, og sikret dermed
"The Double" til Cosworth DFV.
1972 Lotus-Ford Lotus 72D
Brazil Emerson Fittipaldi Alle
Australia David Walker 1-9, 12
Sweden Reine Wisell 11-12
De tre første lagene,
Lotus-Ford,
Tyrrell-Ford
McLaren-Ford og
kjørte alle med Cosworth DFV.
Fitipaldi vant førermesterskapet, og sikret dermed
"The Double" til Cosworth DFV.
1973 Lotus-Ford Lotus 72D
Lotus 72E
Brazil Emerson Fittipaldi Alle
Sweden Ronnie Peterson Alle
 
Jackie Stewart ble verdensmester for førere i Tyrrell, mens Fittipaldi og Petterson dro i land lagseieren for Lotus, med de legendariske John Player Special-bilene. Dermed gikk nok en gang
"The Double" til Cosworth DFV.
I 1973 er det en total dominans av Cosworth DFV,
da det var fem lag foran Ferari og BRM, som kjørte med denne motoren:
Lotus-Ford,
Tyrrell-Ford
McLaren-Ford,
Brabham-Ford og
March-Ford
1974 McLaren-Ford McLaren M23
Brazil Emerson Fittipaldi Alle
New Zealand Denny Hulme Alle
United Kingdom Mike Hailwood 1-11
United Kingdom David Hobbs 12-13
West Germany Jochen Mass 14-15
Ferrari ble nr to, og splittet dermed McLaren og
de fire neste lagene;
Tyrrell-Ford,
Lotus-Ford og
Brabham-Ford, som alle
kjørte med Cosworth DFV.
Fitipaldi vant førermesterskapet, og sikret dermed
"The Double" til Cosworth DFV, for sjuende år på rad.
I 1975 ble Niki Lauda verdensmester i Ferrari. Hans lagkamerat, Clay Regazoni, ble nr fire, og sammen samlet
de nok poeng til at Ferrari vinner konstruktømesterskapet, foran 13 (TRETTEN!!) lag som kjørte med Cosworth DFV.
I 1976 ble James Hunt verdensmester for førere i McLaren-Ford, drevet av Cosworth DFV, men Ferrari tar nok en gang lagmesterskapet, foran fire lag som kjørte med Cosworth DFV:
I 1977 ble Niki Lauda nok en gang verdensmester for førere og med Carlos Reutermann og Gilles Villeneuve, dro
de også i land Lagmesterskapet for Ferrari, foran tre lag som kjørte med Cosworth DFV. Lauda ble verdensmester
til tross for at han måtte stå over to løp. Villeneuve kjørte disse to løpene i stedet for Lauda.
1978 Lotus-Ford Lotus 78
Lotus 79
Dette er de såkalte "Ground effect"-bilene
United States Mario Andretti Alle
Sweden Ronnie Peterson 1-14
France Jean-Pierre Jarier 15-16
Ferrari og Brabham-Alfa Romeo, klemmer seg inn på hhv andre og tredjeplass, mellom Lotus og Tyrrell-Ford og Wolf-Ford.
Andretti vant førermesterskapet, og sikret dermed "The Double" til Cosworth DFV, for åttende gang.
1979 Jody Scheckter og Gilles Villeneuve plasserer seg som hhv en og to i førermesterskapet, begge Ferrari-førere,
og dermed var lagseieren også sikret, foran fire lag som kjørte med Cosworth DFV.
1980 Williams-Ford FW07
Australia Alan Jones Alle
Argentina Carlos Reutemann Alle
Åtte av de ni første lagene kjører med Cosworth DFV. Renault kiler seg inn på fjerdeplass.
Ferrari og Alfa Romeo ble hhv nr 10 og 11.
Jones vant førermesterskapet, og sikret dermed
"The Double" til Cosworth DFV, for niende gang.
1981 Williams-Ford FW07C
Australia Alan Jones Alle
Argentina Carlos Reutemann Alle
Nelson Piquet ble verdensmester for førere, med Brabham-Ford, foran Reutermann og Jones, som dermed halte i land lagmesterskapsseieren, og "The Double" til Cosworth DFV for tiende og siste gang.


Emerson Fitipaldi sikret "The Double" til Cosworth DFV 1973, i Lotus 72D

Cosworth DF.. har også gjort suksess i andre motorsportklasser.

Dette er en meget pålitelig løpsmotor, som også har vunnet det legendariske 24-timersløpet på Le Mans to ganger.

I 1975 vant Jacky Ickx og Derek Bell med en Mirage GR8

Førerne Derek Bell og Jacky Ickx kjørte deres Mirage GR8 totalt 336 runder på Le Mans i 1975-racet.
På andreplass, en runde bak vinneren, kom en Ligier JS2 som også var drevet av Cosworth DFV.
På tredjeplass kom den andre Mirage GR8, foran åtte Porsche-er og to Ferrari.
I 1980 Vant også en Cosworth DFV-drevet bil, med den andre bilen i Rondeau-laget på tredjeplass,
atskilt av en Porsche 908/80.

Formel-3000
I 1983 starter den første "Turbo-æra" i Formel-1 og sugemotorene greier ikke å hamle opp med lagene som
har utviklet biler for turbomotorer. Ferrari og Renault plasserer seg foran Brabham-Ford, Williams-Ford og
McLaren-Ford. I 1984 har de gode gamle Cosworth-lagene skiftet motorleverandør til forskjellige turbomotorer
og best plasserte DFV-lag, Arrows-Ford, havnet på tiendeplass. DFV-æraen i Formel-1 er definitivt over,
men nye reguleringer for Formel-2--klassen, som nå blir endret til Formel-3000, gjør at Cosworth DFV
er det selvsagte motorvalg.
Alle lag kjører Cosworth DFV det første året, men andre motorleverandører kommer til etter hvert.

Cosworth DFV dominerte serien over det første tiåret, med fem mesterskapstitler.

  1 - Christian Danner (March Engineering)
  2 - 1986 Ivan Capelli (March Engineering)
  3 - 1987 Stefano Modena (March Engineering)
  4 - 1988 Roberto Moreno (Team Reynard)
  5 - 1992 Luca Badoer (Team Reynard).


Christian Danner vinner seriens første seier i en March 85B, drevet av en Cosworth DFV.

Amerikanerne har sine egne motorsportserier og DF..motoren dominerte også her.
I tidsrommet 1977 til 1987, ble en turboladet 2,65-liters versjon, kalt DFX benyttet i både IndyCar, USAC-
(United States Auto Club) og den senere Cart-serien (
Championship Auto Racing Teams).


DFX-motoren,  dominerte amerikansk "Indy car racing" like overlegent som DFV hadde dominert Formel 1.
DFX-drevne biler vant Indianapolis 500 ti år på rad, 1978-1987, og de vant også alle
USAC og CART- mesterskap fra 1977 til 1987.
DFX-drevne biler vant 81 sammenhengende Indy Car seire 1981-1986, og
153 seire totalt. DFX-motoren ble i løpet av denne tiden utviklet til å yte omkring 840 hk.

Det er i alt 10 førere som har vunnet Indy 500, med biler drevet av Cosworth DFX:
  1 - 1978 Al Unser (Lola)
  2 - 1979 Rick Mears (Penske)
  3 - 1980 Johnny Rutherford (Chaparral)
  4 - 1981 Bobby Unser (Penske)
  5 - 1982 Gordon Johncock (Wildcat)
  6 - 1983 Tom Sneva (March)
  7 - 1984 Rick Mears (March)
  8 - 1985 Danny Sullivan (March)
  9 - 1986 Bobby Rahal (March)
10 - 1987 Al Unser (March)

3 USAC mesterskap:
  1 - 1977 Tom Sneva (Penske)
  2 - 1978 Tom Sneva (Penske)
  3 - 1979 A. J. Foyt (Parnelli)

9 CART-mesterskap:
  1 - 1979 Rick Mears (Penske)
  2 - 1980 Johnny Rutherford (Chaparral)
  3 - 1981 Rick Mears (Penske
  4 - 1982 Rick Mears (Penske)
  5 - 1983 Al Unser (Penske)
  6 - 1984 Mario Andretti (Lola)
  7 - 1985 Al Unser (March)
  8 - 1986 Bobby Rahal (March)
  9 - 1987 Bobby Rahal (Lola)

Etter 1987-sesongen, gjorde et nytt regelverk DFX-motorene lite konkuransedyjtige og Cosworth
tok frem en ny løpsmotor spesialtilpasset de amerikanske motorsportklassene, Cosworth XB.

I Formel-1, fulgte Cosworth opp  i 1984, med TEC-motoren og til 1989-sesongen, med Cosworth HB-motoren.
Cosworth-HB, hang med til 1994-sesongen, og var den motoren som ga den nå legendariske
Michael Schumacher sin første seier i Formel-1, med en Benetton 192, på Spa i Belgia, den 30. august 1992.

 

Cosworth HB, er en 3,5-liters V8-motor, med 75 graders vinkel mellom sylinderradene.
Den yter opp mot 730 hk, ved 13.800 omdreininger.

Michael Schumacher ble verdensmester for første gang i 1994, i Benetton 194 (av i alt sju ganger).
Da het motoren offisielt Ford Zetec-R, men den var konstruert og bygget av Cosworth.

Zetec-R-motoren var en videreutvikling av HB-motoren, med samme blokk, boring og slaglengde.
Cosworth kaller denne motoren EC.. og ytet i '94-utgaven 740 hk ved 13.800 opm.


Tidenes mestvinnende Formel-1-fører, som dessverre skadet seg stygt under skikjøring i 2013,
og blir vel sørgelig nok aldri den samme igjen.


Michael Schumacher med sin 1994 modell Benetton 194, siste verdensmestertittel i Formel-1 i en Cosworth-drevet bil.

Se gjerne dette:
Et drøyt 10-minutters, historisk klipp fra YouTube: First time out
Og dette, med tideligere "Lotus Chief mechanic" Dick Scammell: Birth of an iconic F1 engine


Rally-
Også i rallysporten var Ford i teten på hele '60-tallet.
Da Ford Cortina Lotus ble tilgjengelig i 1963, var det denne bilen som dominerte i resten av denne bilens
historie, frem til Ford Escort ble lansert som løpsvogn i 1968.
Ford hadde ingen bedre motor å sette inn i løpsutgaven av Escort, enn den samme Lotus Twin Cam-motoren,
som var så seierrik i Cortina Lotus. Escort Twin Cam vant mange internasjonale løp.
Lotus-motorene som ble brukt i både Cortina og Escort, er også utviklet med basis i Kent-Pre Cross Flow-
motorer. TC motoren er på 1558 ccm, med  2 ventilstopplokk, med hemisfæriske forbrenningsrom.
Standard ytelse 110 hk, hvilket var nok til å drive Cortina-en opp i 185 km/t.
Med to doble Weber-40 DCOE-forgassere med hver port koblet direkte til hver sin kanal i cross flow-
toppen, var dette en hypermoderne motor på '60-tallet, og i løpstrim presset man ut opp
i mot 190 HK ut av disse sugemotorene. Det er flere plasser på internettet beskrevet at denne Lotus-
motoren er en fireventilsmotor, men det er ikke riktig. Det er en toventilsmotor.
Mot slutten av '60-tallet var ikke Lotus-motoren så overlegen lenge, så for å holde teten i internasjonal rallysport,
så Ford seg om etter et bedre motoralternativ til Escort.

Det var naturlig at Ford henvendte seg til Cosworth, for å utvikle en konkurransedyktig motor til den nye rallybilen.
Cosworth var allerede velkjent som leverandør av løpsmotorer i samarbeid med Ford, men hadde også lang
erfaring i preparering av Fords standardmotorer til bruk i mer sportslige utgaver.


Allerede i februar 1963 lanserte Ford en GT-utgave av Consul Capri, Consul Capri GT,med en 1500ccm
Kent-Pre Cross Flow-motor, preparert av Cosworth.
Cosworth økte kompresjonen til 9:1, satte inn større eksosventiler, forbedrede manifolder og en toportet Weber-forgasser.
Dette var første gang, og slettes ikke siste gang at Cosworth preparerte standardmotorer til Fords gatebiler.
GT-motoren ytet 78 hester og ga Capri'en en toppfart på 160 km/t. Ikke dårlig i 1963.

Denne GT-motoren er ikke kjent som en Cosworth-motor, men like fullt, motoren ble levert i et
stort antall både i Consul Capri GT og senere Cortina GT, både i MkI og MkII.

I 1970 hadde Cosworth en ny firesylindret motor klar til bruk i modellen Escort RS1600,
den legendariske Cosworth BDA (Belt Driven version A). Også denne motoren er med basis i Kent-motorserien.

Belt Driven..  forteller oss at en gummitannreim er brukt for drift av registeret, med to kamakslinger og fire ventiler
pr sylinder. Kjennere vil dra kjensel på BDA-toppdekselets design, til forveksling lik de som satt på
Formel 1- motoren Cosworth DFV.

Cosworth BDA, et begrep forbunnet med det ypperste av sportslige kjøretøy. Dette er motoren, som virkelig gjorde
Escort til en seiersmaskin for Ford. Intet mindre enn den mest meritterte rallybil i historien.
"Ingen over, ingen ved siden", er virkelig et begrep som er gjeldende for denne motoren, og dens arvtakere.


Norges desidert mest meritterte rallyførere, Trond Schea, og Holm Jacob Matheson, med Mathesons
Escort RS1600, med en Cosworth BDG-motor på omkring 270 Hk mellom seg.
"Mathis" kjører fortsatt denne nydelige klassikeren i historisk motorsport og er nå i 2016 inne i sin 43.
løpssessong, mens Escorten er inne i sin 45.

Vi mottok den 16. august 2014, det triste budskap om at norsk mortorsports
"Grand Old Man", Tond Schea har gått bort.
Jeg er veldig glad for at vi
i TrønderFord, rakk å hedre ham med "TrønderFords hederspris" i 2007.


-  Se gjerne TrønderFord 2007, og skroll ned til TrønderFords hederspris 2007.

Jeg var så heldig å få møte "Mathis" under arrangementet "Til topps med Ford" på Storefjell høyfjellshotell
helgen 27. - 29. mai 2016 og fikk overvære både hans interessante foredrag om norsk motorsports historie
og en nydelig oppvisningskjøring i en rallysprint rundt hotellveggene.


Nå er "Mathis" en av gammelgutta, men fortsatt aktiv og inne i 43. sesong som rallyfører.

Dette er den mest premierte løpsbil i Europa, hvor Mathis og Escort'en tilsammen, pr 1. juni 2016 har:

- kjørte løp: 346
- pallplassering: 253
- førsteplasser: 136.

Siste oppdatering her, er at i slutten av 2018-sesongen, hadde antall førsteplasser øket til 145.
Still going strong (;-))))))

Når man legger til Mathis' førsteplasser oppnådd også med andre løpsvogner er han oppe i 183 seire.

IKKE DÅRLIG!

Se gjerne videoklippet med Matheson fra Bjekebanen, og nyt lyden av en Cosworth BDG på 9500

Escort RS 1600 "Sjefssladd"  Hvor Mattis viser sin briljante bilkontroll,
med å holde Escorten bredt, på full gass hele langsvingen rundt. Flott kjørt og en nydelig lydopplevelse.


En til:   Rallysprint Elverum 2003  Fantastisk å høre den turtallsvillige motoren, den legger til de siste par-tusen
omdreininger og gir bilen en fantastisk akselerasjon. En nytelse å se Mathis' sporvalg og kjørestil rundt tønnene.
Her kan det ikke gå så mye fortere med en tohjulstrekker. Nydelig!

Briljant kjøring "Mathis"!

Ford Escort Mk II
Fords motto har alltid vært "Vinne på søndag, selge biler på mandag", det vil si det må være gjenkjennbarhet mellom
konkurransebilene og de modellene som var for salg til "Hvermansen". Da en ny Escort-modell ble lansert
i 1975, Mk II, måtte det utvikles en konkurransedyktig løpsbil med samme karosseri. Det må en virkelig si at
Ford, og naturligvis Cosworth, lyktes med, med rallyutgaven av Escort Mk II, som offisielt heter Ford Escort RS 1800.

Ari Vatanen vant World Rally Championship "WRC" i 1981, bak rattet i en RS1800

I Ford Escort RS1800, satt det i begynnelsen en 1790 cc Cosworth BDE motor. Denne ble i 1979 erstattet av en
2-liters  BDG, som ytet omkring 250 hk.
Escort Mk II fortsatte som sin forgjenger, meget suksessfullt i rallysporten, med
førsteplass i det engelske RAC-Rally hvert år fra 1975 til 1979 
I '79-sesongen av WRC, vant Björn Waldegård sjåførenes
tittel, Hannu Mikkola kom på andreplass og Ari Vatanen på femteplass, alle med Escort RS1800, og dermed vant Ford
produsenttittelen. Escort RS1800 sanket hele 20 løpsseire  i WRC, pluss et et utall seire i alle andre typer løp, noe
som fortsatt pågår.

No. Rally Sesong Sjåfør Kartleser
1 United Kingdom 24th Lombard RAC Rally 1975 Finland Timo Mäkinen United Kingdom Henry Liddon
2 United Kingdom 25th Lombard RAC Rally 1976 United Kingdom Roger Clark United Kingdom Stuart Pegg
3 Kenya 25th Safari Rally 1977 Sweden Björn Waldegård Sweden Hans Thorszelius
4 Greece 24th Acropolis Rally 1977 Sweden Björn Waldegård Sweden Hans Thorszelius
5 Finland 27th 1000 Lakes Rally 1977 Finland Kyösti Hämäläinen Finland Martti Tiukkanen
6 United Kingdom 26th Lombard RAC Rally 1977 Sweden Björn Waldegård Sweden Hans Thorszelius
7 Finland 13th Arctic Rally 1978 Finland Ari Vatanen United Kingdom David Richards
8 Sweden 28th International Swedish Rally 1978 Sweden Björn Waldegård Sweden Hans Thorszelius
9 Scotland 19th Esso-Lombard Scottish Rally 1978 Finland Hannu Mikkola Sweden Arne Hertz
10 New Zealand 9th Motogard Rally of New Zealand 1978 United Kingdom Russell Brookes United Kingdom Peter Bryant
11 United Kingdom 27th Lombard RAC Rally 1978 Finland Hannu Mikkola Sweden Arne Hertz
12 Portugal 13º Rallye de Portugal Vinho do Porto 1979 Finland Hannu Mikkola Sweden Arne Hertz
13 Greece 26th Acropolis Rally 1979 Sweden Björn Waldegård Sweden Hans Thorszelius
14 New Zealand 10th Motogard Rally of New Zealand 1979 Finland Hannu Mikkola Sweden Arne Hertz
15 Canada 7ème Critérium Molson du Québec 1979 Sweden Björn Waldegård Sweden Hans Thorszelius
16 United Kingdom 28th Lombard RAC Rally 1979 Finland Hannu Mikkola Sweden Arne Hertz
17 Greece 27th Acropolis Rally 1980 Finland Ari Vatanen United Kingdom David Richards
18 Greece 28th Acropolis Rally 1981 Finland Ari Vatanen United Kingdom David Richards
19 Brazil 3º Marlboro Rallye do Brasil 1981 Finland Ari Vatanen United Kingdom David Richards
20 Finland 31st 1000 Lakes Rally 1981 Finland Ari Vatanen United Kingdom David Richards

Et kort klipp med Ari Vatanen i RS1800, fra 1982.

En annen "frisk" sjåfør vi hadde gleden av å se under treffet
"Til topps med Ford" på Storefjell høyfjellshotell
helgen 27. - 29. mai 2016, var Edvall Martin Stenberg.

Edvall kjører en Escort MkII, bygget opp med en Cosworth BDG-motor-
(Jeg øvde på panorering med kameraet, prøvde med lang lukkertid, 1/80sek, å følge bilen, for å få til bevegelse i bildet.)

Edvall ga oss noen flotte opplevelser, både under kjeglekjøringen og "Street legal" på flyplassen-
 

En grusoppsatt rallybil var kanskje ikke det ideelle for de tre konkurranseformene som ble gjennomført, men det var en fryd
både å se og høre Edvall, som virkelig satset i alle disipliner.

Legger ved en kobling med opptak fra bilen på rallyskogen helgen etter Storefjell, fra "Rally Aurskog Høland 2016".
Her får du se skikkelig bilkjøring på smale grusveier med en 240-hesters bakhjulstrekker 
Flott kjøring Edvall !!!

Cosworth forsynte Fords gate-, og løpsbiler med seiersrike og uslåelige motorer i mange år fra 1969, med denne
serien av BD.. i mange versjoner. BD.. ble levert med forskjellige sylindervolum, med forgassere eller bensininnsprøyting,
opp til den siste, BDT, en turbomotor.

BDT,ble opprinnelig utviklet til rallybilen Ford Escort RS 1700T, en bakhjulsdrevet Escort Mk III,

en prototype som aldri ble ferdig utviklet og tatt i bruk, fordi firehjulstrekkerne hadde gjort sitt
inntog i rallysportens Gruppe B.
Escort RS 1700T-prosjektet ble avbrutt, fordi Ford måtte svare med å utvikle en firehjulstrekker.
Den nye bilen ble den etter hvert så legendariske rally-, og senere rallycrossbilen Ford RS200,
produsert i 1984-1986.
Ford var dessverre litt for sent ute med å starte utviklingen av en konkurransedyktig bil til Gruppe B
og på grunn av de mange dramatiske ulykkene denne klassen var forbundet med, ble klassen avviklet før
RS200 var ferdig utviklet.
Fords WRC-team med førerne Karl Grundell og Stig Blomqvist,
begge fra Sverige, toppet dessverre aldri resultatlistene i Rallysportens gruppe B.


Beste plassering for RS200 i Gruppe B er Karl "Kalle" Grundells 3. plass i "1986 WRC Swedish Rally". Akkurat
denne bilen er i "Norsk" eie i dag, og var å se på treffet
"Til topps med Ford" på Storefjell høyfjellshotell
helgen 27. - 29. mai 2016



De 200 RS200ene som ble produsert, ble produsert i henhold til homologiseringskrav fra det internasjonale
bilsportsforbundet, og ble levert med en BDT 1803 cc motor.


Av de allerede eksisterende 200 biler, ble en serie på 24 biler ombygd til en versjon benevnt som
Evolution, med en motor benevnt BDT-E på 2137 cc,
BDT-E, ytet i fabrikksversjon omkring 600 hk, ble produsert til bruk i sesongen 1987, men Gruppe B
ble avviklet etter 1986-sesongen og bilene fikk aldri vist hva de dugde til.

Bilene i denne klassen var rett og slett for raske, til at det var forsvarlig å bruke dem. Det var flere dødsulykker
forbundet med denne klassen og den ble stoppet. En lokal fører i Rally Portugal 1986,
Joaquim Santos i en RS200,
braste inn i publikum med fire omkomne og flere skadde.


I tillegg at den fremragende finske rallyføreren og regjerende verdensmester Henri Toivonen, med kartleser
Sergio Cresto, forsvant ut i skogen på Korsika i en Lancia Delta S4, hvor begge omkom, den 2. mai 1986.


Toivonen og Crestos bil brant opp i ulykken og rallyverdenen var rystet og Gruppe B ble avviklet.

Bare for å få et inntrykk av hvor vanvittig raske disse bilene var, Henri Toivonen kjørte noen runder på Estoril formel-1- bane
i forbindelse med rally Portugal i 1985. Beste rundetid 1:18:1 (ett minutt 18,1 sekund), Ayrton Senna startet fra pole possition
samme år med kvalifiseringstid 1:16:7. Toivonen ville ha startet fra sjette posisjon i dette løpet, med Gruppe-B bil
mot formel-1-biler.

Vi unner oss et lite Lancia-klipp og en honnør til Henry Toivonen og Sergio Cresto, med opptak
fra bilen da den fatale ulykken inntraff. Et under at dette gikk bra såpass lenge-

Ford RS 200 rakk aldri nådde de store høyder i den klassen den ble bygd for å konkurrere i, men-
det var en annen motorsportklasse hvor disse bilene kunne brukes.

Om ikke RS200 rakk å gjøre noen stor suksess i rallysporten, husker de litt eldre av oss dominansen denne bilen
hadde i en årrekke i Rallycross.

I forbindelse med rallycross,
husker vi kanskje først og fremst nordmannen Martin Schanke,
som høstet en rekke
Europamestertitler med Cosworth-drevne Forder, både Escort-er
og RS200.
På bildet ovenfor, kjører Martin
inn til førsteplass på Lyngås-banen i 1992, med Tommy Rustad pustende
i nakken, begge i Ford RS200.
Vi husker det var snakk om effekter omkring 800 Hk i BDT-E-motorene, og akselerasjon fra 0-100 på rundt to sekunder.

Slik vi husker Martin så mange ganger - her et klipp fra Valkenswaard-banen i Nederland i 1990-


Et lite antall RS200 ble solgt til gatebruk, mens flere av løpsvognene er restaurert og ombygd til gateversjon.
Dette er meget-meget høyt prisede klenodier, som ikke er lette å få tak i.

En annen Cosworth-drevet Ford som gjorde det bra på reserbanene, i samme tidsepoke som BD-motorene regjerte i
rallyløypene, var
Ford Capri RS 3100.
Capri RS 3100,  ble utviklet til å  konkurrerte i den europeiske asfaltbaneserien ETCC (European Touring Car Championchip).


Ford Køln, deltok i flere år med fabrikkslag i ETCC, med Capri RS 2600, uten å få helt taket på BMW-ene.
2,6- liters Køln-sekseren, ble litt for svak i forhold til BMW-ene, som kjørte med 3,5-litre. Ford måtte komme
med et bedre motoralternativ, for å være konkurransedyktige.
Det var selvfølgelig naturlig å engasjere Cosworth i å utvikle denne motoren.
Cosworth kom med motorvarianten GAA, en 3,4-liters V6-er, med basis i Fords 3-liter V6 Essex-motor,
kjent både fra Capri og Granada. GAA ble naturligvis forsynt med Cosworths hemisfæriske fireventilstopper og
"Lucas", mekanisk bensininnsprøytning. Dette ga en effekt på 455 Hk, noe som gjorde RS 3100-Capriene til
konkurransedyktige biler i ETCC-serien. Serien ble dessverre rammet av oljekrisen, som rådde i første halvdel
av '70-tallet, og fabrikkslagene trakk seg ut etter 1974-sesongen. Jochen Mass og Klaus Ludwig, hadde imidlertid
stor suksess med to "privat"-biler også i 1975-sesongen, støttet av Ford Køln.


En av de hardeste fighter i ETCC, legendene Hans Johachim Stuck, i BMW 3,5 CSL og Jochen Mass i Capri RS 3100,
skiftet mange ganger om å lede racet på Norrisring i Juni 1975. Mass kjørte den raskeste runden og vant til slutt løpet.
Vi må unne oss et klipp av en Cosworth GAA, på full åpning, det er noe eget med seksere (;-))

Med Gruppe B avviklet og det faktum at Ford hadde beveget seg langt fra sitt prinsipp om gjenkjennbarhet mellom
løvsvogner og gatebiler med RS200, gikk de nå tilbake til sitt gamle prinsipp. Den store volumselgeren i Europa fra
midten på '80-tallet var Ford Sierra. Sierra ble levert i en rekke varianter og med mange motoralternativer. Den best
egnede motoren for Cosworth å foredle fra dette sortimentet, var den firesylindrede toliters OHC-motoren.

Ut av dette kom motoren mange av oss kjenner meget godt til, Cosworth YB..serie.

YB-motoren ble først levert i 1986-modellen av Sierra RS Cosworth, (YBB, med rødt toppdeksel)
i den klassiske "Vingebilen", etter den karakteristiske hekkspoileren disse bilene ble levert med.
Disse bildene av denne nydelige hvite Sierra RS Cosworth-en, er av et eksemplar vi kjenner godt fra våre årlige TrønderFord-treff.
Anettes Sierra RS Cosworth, har alltid fremstått vel preparert for fremvisning, skinnende ren overalt, et fantastisk eksemplar,
en skulptur, meget omhyggelig restauret og preparert av vår TrønderFord-partner Ken-Robert.


Nå ryktes det at denne blir sikret en trygg fremtid i en samling i Gudbrandsdalen,
og det er vi glade for. Originale Cosworth-er må ikke komme ukyndige i hende (:-))).


Når du ser bildene av denne, ha i minnet at du ser på en 30-år gammel bil, helt utrolig!


Her er alt gjennomført til minste detalj. Nye slitedeler, nye plastdeler, til og med nye klistremerker i motorrommet.
En drøm av en bil, og takk til Ken-Robert for helhjertet innsats i gjenoppbyggingen av denne, og gratulerer til Per,
som sikret seg denne, og vi er med det sikre på at denne blir tatt godt vare på.

YB-motorene er alle turbomotorer og de er veldig trimmingsvillige. Vi kjenner til eksempler på at det
er tatt ut over 1000-hestekrefter fra disse to-liters motorene. 

Som så mange tidligere seiersrike Cosworth-drevne Ford-er, føyde Sierra RS Cosworth og Sierra RS 500,
seg pent inn i rekken av seiersrike Ford'er. Den gjorde det stort i det meste, rally,
Deutsche Tourenwagen Meisterschaft (DTM) og andre "Saloon-Car"-serier rundt om i verden,
og i internasjonal rallycross.
(Samtidig var det Cosworth som laget motorene til Mercedes sine DTM-biler også, 2,3-16 og 2,5-16-motorene i 190E)


Sierra RS 500 Cosworth i den legendariske Eggenberger Motorsport-utgaven, i 1987
World Touring Car Championship, kjørt av Klaus Lud
vig og Klaus Niedzwiedz.
Her er et interessant klipp, som viser at denne bilen fortsatt er i god behold. Vi kan se en
del andre Sierra'er i klippet også, bla den norske rallykjøreren Rolf-Ingar Schou som kjørte XR4x4-


Den dag i dag er disse nydelige bilene ofte brukt i "Drifting" og klassiske billøp, og vi elsker å se dem både smalt og bredt.


En av høydepunktene under det store treffet "Til topps med Ford" på Storefjell 27. - 29. mai 2016, var denne
1990-mod Ford Sierra RS Cosworth 4x4, som satte alle på plass i "Street legal"-konkuransen på flystripa der oppe.
Sierra Cosworth-en beviste at "Power is nothing without control", da den etter cup-systemet slo ut alle den møtte,
flere Mustang-er, en av dem med kompressor og over 900-hestekrefter, til en helt ny Focus RS, med "Launch control",
firehjulstrekk, 350-hestekrefter og alt det andre som er pakket inn i den bilen. Nedenstående videoklipp viser at RS-en tok starten,
men Sierra Cosworth-en fikk målflagget. Man skal ikke spøke med en gammel Cosworth 4x4!

1990 Sierra RS Cosworth 4x4 banker en 2016 Focus RS



Her er 1000-hesteren, drøyt det faktisk og drøyt det i dreimoment også, i
Petter Killingbergs
Mk I, 1969 Ford Escort drag racer, med Cosworth YB..motor.
En bil vi har vært så heldige å få se et par ganger, på våre årlige treff på Storsand Camping,
TrønderFord, og vi ser frem til å se den igjen.
Vi har en liten billedserie av Petters bil nederst på siden fra TrønderFord-treffet i 2008, ta gjerne en titt!


Som tidligere nevnt Ken-Robert, en god kjenning med et entusiastisk forhold til Cosworth har selvfølgelig også
et eksemplar i garasjen...,
Ken-Robert, har høstet bøttevis av premier med sin fantastiske 1976 modell Ford Escort Mk II, med en vel "tunet"
Cosworth YB...-under panseret, sist hedret med "Juryens hederspris" i Oslo Motorshow i 2013 og klassespris fra
"Elmia 2013", en av Europas største bilmesser i J
önköping i Sverige.


Ken-Robert på "Elmia 2013", bildet er hentet fra magasinet Gatebils nettsted.


Vi har en liten billedserie av Ken-Roberts bil også, på siden fra TrønderFord-treffet, høsten 2013, arrangert hos
Kverneland Bil AS på Steinkjer.  Ta gjerne en titt der også!

Nederst på siden fra TrønderFord-treffet i 2009, ser vi denne bilen ta form  ta en titt!

Introduksjonen av Cosworth YB.. motoren i WRC, var i Ford Sierra RS Cosworth i seriens gruppe A i 1987.
Gruppe A har hele tiden vært åpen for firehjulstrekk, så en bakhulsdrevet Sierra, hadde naturligvis problemer
med å hamle opp med firehjulstrekkerne, selv med sjåfører som Ari Vatanen og Stig Blomqist i laget.
På asfaltunderlag er forskjellen mindre mellom to- og firehjulstrekkere, så Didier Auriol halte i land sin første,
og Sierra RS Cosworth's eneste seier i WRC, på Korsika i 1988, med lagkamerat Carlos Sainz på femteplass.
Dette er bragd av de to Cosworth-førerne, å legge resten av verdenseliten bak seg i firehjulsdrevne Delta Integrale-er,
205 GTI-er og Celica GT4-er. Dette sier mye om hvor fantastiske både førerne og Sierra RS Cosworth var.

Auriol viser sin eminente kontroll over Sierra-en i disse klippene, bla seieren på Korsika, også et lite uhell da-,
det gikk heldigvis bra, men OBS! dette er sterke scener!


Sierra RS Cosworth, startet i til sammen 20 WRC-rally, med en førsteplass, to andreplasser og tre tredjeplasser,
mens i nasjonale rally ryddet Sierra'en de fleste premiebord. Det er noen meget habile sjåfører å se i dette klippet.

Ford hadde på det tidspunkt to bilmodeller til "Hvermannsen" tilgjengelige med firehjulstrekk,
nemlig Sierra XR 4x4 og Scorpio 4x4.


Ingen av disse var egnet til rallybiler i toppdivisjonen, selv om Sierra XR 4x4, med sin 2,8-liters Køln V6-er, som i Fords
Gruppe A-oppsett ytet 210 HK, startet i noen WRC-løp med Stig Blomqvist og Karl Grundell som førere.
Stig Blomqvist halte faktisk i land en andreplass med Sierra XR4x4 i  "1988 WRC Swedish Rally".
Det sier utrolig mye om hvilken fantastisk vinterbil-, og for et fantastisk firehjulstrekk Ford Sierra XR4x4 har,
da den meget erfarne rallykjører og verdensmester i rally, Stig Blomqvist, valgte å kjøre en nærmest standard XR4x4 i
vintersesongen, fremfor den mye mer motorsterke og bakhjulsdrevne Sierra RS Cosworth, som
Ford WRC-teamet skulle bruke.
Tenk det, utrolig at denne bilen med den store tunge suge-sekseren,
kunne hamle opp med mye lettere fullblods turbo-firehjulstrekkere!


Jeg er veldig glad for å ha en Sierra XR4x4 i samlingen også, som fortsatt, etter 30 år på veien, året rundt, er i topp tilstand.
Hver kjøretur er en nytelse!

Det er ikke mange rallyeklipp å finne med XR4x4, men i dette klippet ser vi hvordan Stig Blomquist håndterer denne fantastiske bilen!

For å ta opp konkurransen med firehjulstrekkerne i WRC, ble det laget en krysning av Sierra XR 4x4 og Sierra RS Cosworth.
Ford satte Cosworth YBF-motoren inn i XR4x4-drivverket, og skapte dermed Ford Sierra RS Cosworth 4x4.


Francois Delecour i Ford Sierra RS Cosworth 4x4, i Rally Monte Carlo i 1991, hvor han på dette tidspunkt ledet løpet, men måtte
dessverre bryte etter brudd i hjulopphenget. Totalt høstet Sierra RS Cosworth 4x4 2 andreplasser og 5 tredjeplasser i WRC.


Heldigvis har vi mange skikkelige Cosworth-entusiater blant oss. Dette fikk vi virkelig se under TrønderFord 2011,
hvor Per tok ut alle sine tre Sierra RS Cosworth-er og viste oss. (Han hadde nettopp solgt sin fjerde (:-))
En fantastisk samling av nydelige og originale "Vingebiler", eller "Flügel-Cossie", som tyskerne så kjekt kaller dem.
Disse bilene var tilgjengelige i tre farver; Moonstone blue, Svart og Hvit. Per har en av hver!!
Nå ryktes det at det er tilkommet flere "Vingebiler" til Per sin samling.
Siden
Francois Delecour er nevnt, er det morsomt å nevne at Pers svarte Sierra RS Cosworth, har vært Delecour's
privatbil. Denne er absolutt strøken, med km-stand på 27.000-tallet. Hvilken samling!!


Fantastisk at disse rullende skulpturene blir tatt vare på. Her er  Delecour's tidligere privatbil.

Her er en annen kjenning, som tro det eller ei, eieren var ikke helt fornøyd med finishen bilen hadde på det tidspunkt
nedenstående bilder ble tatt. Bilen ble helt nedplukket og er nå på vei opp igjen, og vi gleder oss stort til å få se
denne skinne mer enn noen sinne!



Velkommen tilbake Tom, både med denne og RS 1600!!
(Nå har vi fått bekreftet at også denne inngår i samlingen til Per, men RS 1600'n er vel snart klar?)

Se gjerne en videosnutt med Francois Delecour fra WRC i 1992 i Sierra RS Cosworth 4x4  -  Fantastisk bilkjøring!

Sierra som bilmodell ble i 1993 erstattet av Mondeo og med det måtte Ford utvikle en ny rallybil. Valget falt igjen på Escort.
Til 1993-sesongen i WRC, stiller Ford opp med den nyutviklede Escort RS Cosworth, fortsatt med Cosworth YBF-motoren.
Allerede i debutløpet, tar førerne Francois Delecour og Massimo Biassion hhv andre og tredjeplass i Rally Monte Carlo.


Med Ford Escort RS Cosworth, og Ford Escort WRC som rallybilen het i -'97 og '98-sesongen, er Ford virkelig
konkurransedyktige igjen. I løpet av de 150 WRC-rallyene denne bilen startet, høstet den ti førsteplasser og 53 pallplasser.

Førsteplassene ble vunnet av:

1 Portugal 27º Rallye de Portugal 1993 France François Delecour France Daniel Grataloup Ford Escort RS Cosworth
2 France 37ème Tour de Corse 1993 France François Delecour France Daniel Grataloup Ford Escort RS Cosworth
3 Greece 40th Acropolis Rally 1993 Italy Miki Biasion Italy Tiziano Siviero Ford Escort RS Cosworth
4 Italy 35º Rallye Sanremo 1993 Italy Franco Cunico Italy Stefano Evangelisti Ford Escort RS Cosworth
5 Spain 29º Rallye Catalunya-Costa Brava 1993 France François Delecour France Daniel Grataloup Ford Escort RS Cosworth
6 Monaco 62ème Rallye Automobile de Monte-Carlo 1994 France François Delecour France Daniel Grataloup Ford Escort RS Cosworth
7 Finland 44th 1000 Lakes Rally 1994 Finland Tommi Mäkinen Finland Seppo Harjanne Ford Escort RS Cosworth
8 Indonesia 21st Bank Utama Rally Indonesia 1996 Spain Carlos Sainz Spain Luis Moya Ford Escort RS Cosworth
9 Greece 44th Acropolis Rally of Greece 1997 Spain Carlos Sainz Spain Luis Moya Ford Escort WRC
10 Indonesia 22nd Rally Indonesia 1997 Spain Carlos Sainz Spain Luis Moya Ford Escort WRC




Ta deg tid til dette videoklippet fra Kosika-rally i 1993
Fransois Delecour i startnr 3 og Miki Biasion i startnr 7 i Ford Escort RS Cosworth. Fantaskise bilder!!!

Ford Escort RS Cosworth, kjører sitt siste løp i Rally of Great Britain i 1998, hvor førerne
Juha Kankkunen og Bruno Thiery blir hhv nr to og tre.

Veldig kompakt fra ende til annen.
Nedenunder ser vi tre bilder av Vidars nydelige eksemplar av Ford Escort RS Cosworth.
Vi har vert så heldige å få se denne nydelige bilen noen ganger på TrønderFord, og vil så gjerne se den igjen!!!





Fantastisk nydelig bil. Velkommen tilbake Vidar!

Nå er samlingen til Per, nevnt noen ganger, men jeg mener jeg ikke overdriver.
Jeg må si, jeg ble "noe" overrasket, etter Per med ovennevnte "Vingebil"-samling, i tillegg  kom til  TrønderFord i 2014:
med denne:


Ja, en original 662hk Shelby GT 500, her ett år gammel, og til TrønderFord i 2015, hadde Per funnet en Escort Monte,

"Monte", Monte Carlo-utgaven, ble bygget i 1994, for å markere Fords suksesser i WRC, etter gjeninnføringen av Ford Escort
som merkets offisielle rallybil i 1993.


Francois Delecour's seier i Rally Monte Carlo i 1994 med nettopp Ford Escort RS Cosworth,


blir markert med denne spesialutgaven, bygget i kun 200 utgaver, hvorav Pers eksemplar er eksemplarnummer 105. 


Per sier han lenge har vært på utkikk etter en Escort RS Cosworth, men det er vanskelig å finne en som er
beholdt i absolutt original tilstand, og ikke er "kjørt i filler",


men her har Per nok en gang funnet
en virkelig sjeldenhet. Å se en 21år gammel bil, spesielt av denne typen,
i en slik tilstand er bare helt utrolig. 
Et nydelig originaleksemplar, kort sagt fantastisk!



Escort RS Cosworth ble pga skjerpede støykrav i EU, tatt ut av produksjon i januar 1996, mens rallybilen, som videre
ble hetende Escort WRC, (World Rally Car) offisielt, kjørte sitt siste løp i Rally Sweden i 1999, registreringsnummer R6 FMC,
chassisnummer 38, kjørt av Petter Solberg.
Petter hadde for 1999-sesongen tegnet avtale med Ford, og fikk i sitt første løp kjøre Juha Kankkunens
bil fra sesongen 1998.


Det var den bilen Juha avsluttet sin periode hos Ford med i "Network Q Rally of Great Brittain 1998", 22 - 24 nov 1998,
RAC-rally, på andreplass, Dette skulle opprinnelig være det siste rallyet med Escort WRC som "Works car" for Ford,
men i og med at introduksjonen av Ford Focus WRC, til 1999-sesongen ikke var problemfri, ble en av "gammelbilene",
Kankkunens Escort WRC, kjørt av Petter Solberg i "Rally  Sweden 1999", sammen med de nye Focus-ene.
Petter ble nr 11 i sitt første rally for Ford.
Dette var den siste fabrikksopptreden for Escort WRC, mens "gammelbilene" ble solgt til private team, og de fortsatte
å gjøre det bra.

"Enhver Ford-samler må ha en Escort Cosworth i samlingen" og endelig har det kommet en i gården min også:

Dette er en av de siste Escort RS Cosworth-er, en '95, produsert i november, med den siste utgaven YB-motor, en YBP
Bilen er ikke i den stand jeg ønsker å ha den, så jeg må bruke litt tid på å heve nivået litt (;-))

30 års historie er slutt, Ford Escort gikk ut av produksjon i 1998, og den neste lille mellomklassebilen fra Ford het,
og heter fortsatt Focus.

Ford Focus Mk1,  med produksjonsperiode 1998 - 2004


Med Focus RS WRC i 1999 og senere, fra 2011 Fiesta RS WRC, ønsket Ford å være enda tydeligere med sitt begrep
"Vinne på søndag, selge biler på mandag" og benyttet derfor sine egne motorvaremerker Zetec,  Duratec og EcoBoost
som navn på sine offisielle motorer til bruk i WRC, selv om det var divisjonen "Cosworth Racing, som "preparerte", eller
rettere sagt bygget Zetec-, og Duratec-motorene til WRC-teamet frem til og med 2012-sesongen,
selv om Cosworth-navnet ikke ble brukt offentlig etter 1998.


I førstegenerasjon Focus, med produksjonsperiode fra 1998 til 2004, bruker Cosworth den mindre kjente motorkoden YC
på den Zetec-baserte rallymotoren. En ren løpsmotor, som ikke var tilgjengelig i noen gatebil.


Den mest kjente sjåføren av Focus RS WRC i perioden 1999 - 2004 var Collin McRae, som hanket inn 9
løpsseiere for Ford.


Focus RS WRC brukt i perioden 1999 - 2004, med Zetec-basert Cosworth YC-motor.

Vi tar til slutt med oss et riktig action-klipp fra Rally Great Britain 2001,
med Collin McRae og Nicky Grist i Ford Focus RS WRC 2001.  Dette er virkelig sterke scener!

Nå tror jeg du må skifte undertøy. Stakkars Mr. Grist, som må sitte på gjennom skogen. Utrolig bilkjøring!

Focus Mk2, med produksjonsperiode 2004 - 2011

Ford Focus RS WRC 2005 - 2010, med den Duratec-baserte Cosworth YD, er faktisk den mestvinnende rallybilen fra Ford,
med 33 løpsseire, merkemesterskapet ble vunnet både i 2006 og i 2007.

Det var meget gode sjåfører i M-Sport World Rally Team i denne perioden

Mikko Hirvonen, med kartleser Jarmo Lehtinen er det mestvinnende paret i en Ford WRC-bil, med 14 seire.


Markus Grønholm med kartleser Timo Rautiainen, er det nest mestvinnende paret i Fords WRC-historie, med 12 løpsseire.
Her fra Acropolis rally i 2007, hvor de vant foran Loeb og Petter Solberg, med Hirvonen og lillebror Henning Solberg på
4.og 5, begge i Focus RS WRC.


Et av de stolteste Ford og Cosworth-øyeblikk, seierspallen etter WRC-løpet Rally Norway i 2007,
med trippelseier til Focus RS WRC og Cosworth YD.
Førsteplass til Fords mestvinnende rallyfører, Mikko Hirvonen, med kartleser Jarmo Lehtinen
Andreplass til den nest mestvinnende Ford-rallyfører, Marcus Grønholm, med kartleser Timo Rautiainen.
Tredjeplass gikk gledelig nok til vår Henning Solberg, med Cato Menkerud som kartleser.
Petter Solberg ble nr 4 i Subaru og Jari-Matti Latvala ble nr 5 i Focus RS WRC.


Focus RS WRC 2005 - 2010 og M-Sport World Rally Team var virkelig på høyden

Mikko Hirvonen i Rally Norway 2009, han ble nr to, bak Loeb, men med Jari-Matti Latvala og Henning Solberg på
tredje og fjerde, nok et meget strekt lagresultat.

Fra 2011 er det Fiesta og Fords varemerke EcoBoost som gjelder. Cosworth har nå en mer beskjeden rolle, men leverer
fortsatt løpspreparerte EcoBoost-motorer til Fords WRC-biler.
Da var det Mikko Hirvonen og Jari-Matti Latvala, som var førerne i teamet.

Mikko Hirvonen i breieste laget med Fiesta RS WRC 2011. Her ser det virkelig stygt ut, men jeg har også sett videoen,
Mikko drar denne elegant innpå igjen og fortsetter som om ingenting har hendt, pytt.
De fleste ville vel ha slakket litt av, og dermed tapt. Helt utrolige sjåfører disse WRC-gutta, jeg tar av meg hatten!



Fra 2012 er Cosworth borte som motorleverandør til Fords rallybiler,
men du kan fortsatt få kjøpt
Cosworth Ford Duratec 2-liters og 2,3-liters motorer
på det åpne marked, med effekter fra 205 til 280 Hk.
Du får helt sikkert høyere effekt også, hvis du ønsker det (;-)).


Den siste Ford-modellen med Cosworth-motor for det kommersielle marked,
var toppversjonen av Scorpio Ghia, disse ble produsert til og med juni 1998.

En epoke var dermed over. 


Først litt statistikk, før en billedserie av min juni '98-produserte Ford Scorpio Ghia Cosworth følger nedenunder.

Av i alt 785 WRC-starter, pr 1. jan 2014, er Fords samlede resultater som følger:
Antall seire: 82
Atall andreplasser: 110
Antall tredjeplasser: 131
Antall pallplasseringer blir dermed: 324
Antall etappeseire: 2688 

Bilmodell

Motor 1. plasser 2.plasser 3. plasser
Focus RS WRC (2005 -2010) Cosworth YD (Duratec R) 33 35 46
Escort RS 1800 (1975-1979) Cosworth BDE, /..G, 20 6 5
Focus RS WRC (1999 - 2004) Cosworth YC (Zetec E) 11 9 17
Escort RS Cosworth/ WRC (1993-1998) Cosworth YBT 10 21 22
Fiesta RS WRC (2011-  ) EcoBoost 1,6 6 18 22
Escort RS 1600  (1970-1974) Cosworth BDA, /..B, /..C 4 2 2
Sierra RS Cosworth Cosworth YBC, / ..D, / ..F 1 2 3
Escort RS 2000 OHC (Pinto) 0 14 9
Sierra RS Cosworth 4x4 Cosworth YBF 0 2 5
Sierra XR 4x4 Køln V6 2,8i 0 1 0
RS 200 Cosworth BDT     1

Det er ikke få rallylegender, som har vært innom Fords WRC-team

Sjåfør

1.plasser 2.plasser 3.plasser
Mikko Hirvonen 14 19 18
Marcus Grønnholm 12 8 4
Collin McRae 9 4 3
Jari-Matti Latvala 7 10 15
Bjøn Waldegård 6 5 3
Carlos Saintz 5 11 14
Markko Martin 5 4 5
Hannu Mikkola 5 3 1
Ari Vatanen 4 8 4
Fransois Delecour 4 5 5
Timo Makinen 4 1 1
Massimo "Miki" Biasion 1 3 4
Roger Clark 1 3 1
Mads Østberg 1 2 5
Didier Auriol 1 0 1
Gianfranco Cunico 1 0 1
Kyosti Hamalainen 1 0 0
Tommi Makinen 1 0 0
Juha Kankkunen 0 7 5
Thierry Neuville 0 4 3
Toni Gardemeister 0 3 1
Francois Duval 0 2 7
Stig Blomqvist 0 2 1
Evgeny Novikov 0 2 0
Russel Brookes 0 1 2
Pennti Arikkala 0 1 1
Blair Robson 0 1 0
Patrick Snijers 0 1 0
Henning Solberg 0 0 5
Petter Solberg 0 0 5
Bruno Thiry 0 0 4
Domingo de Vitta 0 0 2
Jarmo Kyelehto 0 0 2
Markku Alen 0 0 1
Anthony Fowkes 0 0 1
Gianluigi Galli 0 0 1
Karl Grundel 0 0 1
Jimmy McRae 0 0 1
Jean-Pierre Nicolas 0 0 1
Thomas Radstrøm 0 0 1
Armin Schwartz 0 0 1
Ott Tanak 0 0 1
Malcom Wilson 0 0 1



Dagens hovedkvarter i Northampton, med en 1990 Sierra RS Cosworth i front.

Til sist, noen bilder av min Ford Scorpio Ghia Cosworth:










Min Scorpio Ghia Cosworth, produsert i juni '98,
siste produksjonsmåned for Ford Scorpio.
En av de aller siste Scorpio, en av de aller siste
Ford gatebiler med en Cosworth-motor og
kanskje den aller beste?
Jeg er i vertfall meget stolt
av å ha denne bilen i samlingen.


Rett og slett en fantastisk bil og i en tilstand så du
kan tro den i vertfall er vesentlig nyere enn de
20 årene den tross alt er.

Hver kjøretur er er en drøm,
du ønsker den aldri tar slutt.





Tilbake til forsiden

Se reportasjer fra våre årlige treff på  www.tronderford.com